Pedestalbord synes å ha sin egen unike del av den stilistiske stratosfæren. De kan virke delikat, de kan virke jordforbundne, de kan virke umistelige. De kan være rustikk eller moderne eller retro. Uansett hva som er tilfelle, gir piedestalbordene en fantastisk unik mulighet til å velge den perfekte stolparingen. Hvorvidt deres individuelle stiler er de samme eller totale motsetninger, piedestallbord og elegante stoler var ment å være sammen.
Dette curvaceous sokkelbordet er dristig og stolt, med sin mørke og ganske heftige sokkelkomponent. Derfor er disse vakkert belagte polstrede armløse stolene en perfekt match. Stolenes ben er slank og forsiktig buet, men likevel solid. På samme måte som vekten på detaljer ved sokkelen, trekker stolene sin egen vekt i detaljavdelingen, med sin sofistikerte tufting, subtile stripete stoff og lave arm-sweeps. En fremtredende kamp rundt.
Med sine viltvoksende sokkelben, har denne runde, rustikke sokkelbordet ingen problemer med å være sikkert stasjonert i rommet. De polstrede Louis-stolene gir en følelse av raffinement til det visuelt høye bordet, samtidig som de elegant avstår fra å være synlige lysvekter i sammenligning. Med andre ord, tresokkelbordet og de naturlige Louis stolene er perfekt balansert, i form (rund), stil (organisk) og statur (like stabil). Og også, jeg må bare applaudere lysekronevalget her. Helt perfekt.
Det vil ikke komme som en overraskelse at dette noe spinnede piedestallbordet ville være helt utelatt av noe annet enn en like breezy stolparing. Et raskt blikk ut døren til de beachy palm fronds gjør valget av disse vevde stolene en no-brainer. Deres stil er klassisk enkel, de holder seg helt til den naturalistiske følelsen av plassen, og med sine slanke metallbener gjør stolene faktisk at piedestallbordet ser nesten dominerende ut. (Nesten.) Denne jordiske, fredelige kampen er perfekt.
Et dristig, visuelt tungt svart sokkelbord er bestemt for å overvinne de fleste stoler som er satt med den. Med mindre disse stolene viser seg å være fargerike vintage Thonet-stoler, da vil det iøynefallende bord bli tvunget til å dele rampelyset. Dette utseendet kunne oppnås ganske enkelt med noen bøyde stoler, lakkert i en lys, munter farge, og parret med et like stort sortbord. Det som gjør denne spesielle sammenkoblingen så stor, er imidlertid den visuelle sentrale linjen av sokkelen selv, innrammet av de lurefulle lemonnestolen.
En diskusjon av piedestalbordene ville neppe være komplett uten å se på Saarinen tulipakset. Laget for hverandre, er tulipens spisebord og tuliparmløse stoler balansert perfektion. Den glatte hvite finishen på hver stamme er klassisk, frisk, og (hvis jeg er ærlig) helt begjærlig, mens bordets treverk fungerer settet inn i tregulv. Det er vanskelig å bli mer sofistikert enn dette rundt spiseplassen.
